MØT HUNDENE VÅRE

Møt hundene våre

Fakta om hundegården vår
Beliggenhet: Bolterdalen, 10 kilometer øst for Longyearbyen
Hunderase: Alaskan husky
Antall hunder: Ca. 80, 50-50 menn og kvinner
Bruk: Kanefart og kameratskap

Hvorfor Alaska husky?
Vi har valgt Alaska huskyer fordi de er veldig vennlige og tillitsfulle hunder med et godt gemytt. De er sosiale individer som elsker å leve i grupper. Alaska huskyen er en hardtarbeidende sledehund med stor utholdenhet. De er også lette å trene og er veldig lojale.

Hva kjennetegner alaskan husky?
Alaska husky er ikke en renraset hund. Den er avlet frem fra en krysning mellom ulike hunderaser med egenskaper som har vært ønskelige for denne typen brukshund. Opprinnelsen stammer fra polare urhunder i Alaska og det nordlige Canada, men har i dag gjennom avlslinjer fått egenskaper fra blant annet fuglejakthunder og siberian husky.

Alaska huskyer er svært utholdende, raske og hardtarbeidende sledehunder. De har et vennlig gemytt, er kjærlige og har erfaring som lojale reisekamerater. De er sosiale individer, og det er viktig for en alaskan husky å omgi seg med enten andre hunder eller sin menneskelige familie. De er intelligente vesener og elsker å lære.

Alaska huskyer er veldig forskjellige i utseende, basert på det faktum at de ikke er renrasede hunder. De kommer i ulike design og fargenyanser, inkludert hvitt, brunt og svart. De fleste har en smal bygning, men noen er mer solide og brede. Hundene har enten blå eller brune øyne, og mange har faktisk ett blått og ett brunt øye. Tispene veier 20-25 kilo, mens en kraftig hannhund kan veie opp til 35 kilo.

Alaska huskyen har en pels som består av et indre lag med underull og et ytre lag med dekkhår. Underullen holder hundene varme, mens det ytterste laget kan sammenlignes med et skall som lukker seg mot vind og nedbør. Hunder kjøler seg ikke ned med svette gjennom huden slik vi mennesker gjør, men gjennom pusten og potene. Slik holder de varmen inne, og ved hjelp av de to lagene med pels holder alaskan husky seg varm ned til -30 grader Celsius, noe som gjør den til en robust hund i arktiske strøk. Hundene trives i kulden, noe du kan se ved at de ofte ligger sammenkrøllet på bakken, og gjerne under et godt lag med snø.

Hundens livsløp
En hunn er drektig i omtrent to måneder. I god tid før fødselen tar vi tispen inn i et lukket rom med egen luftegård. Rommet er dekket med treull for å holde mor og valper varme og gulvet mykt. Vi forsøker alltid å være til stede ved fødselen, slik at vi kan bistå ved eventuelle komplikasjoner.

Når valpene fødes, søker de automatisk mot morens spener for å få i seg morsmelk med viktige næringsstoffer slik at valpene kan vokse opp til å bli sunne og friske hunder. Valpene vokser raskt, og etter to uker åpner de øynene. Vi bruker mye tid sammen med valpene etter at de har blitt mer robuste. Alle valpene prøver å kopiere moren sin, og de kjemper om oppmerksomheten. Da er det fort gjort at en sjenert valp kan forsvinne i mengden, og vi må aktivt hjelpe den lille med sosialisering.

Når valpene er fire til seks måneder gamle, kan de begynne en forsiktig tilnærming til livet som sledehund. Først må de lære seg å gå med sele, før de kan trenes opp til å trekke. Så kommer den store styrkeprøven: Hvilken posisjon skal hunden ha i spannet?

Førerhund, svinghund, sledehund eller firehjulstrekk?
Førerhundene er de som settes først i spannet, og som har ansvaret for å holde linen stram og trekke spannet fremover i et godt tempo. Det er stort sett tisper som er lederhunder. Guttene har så mye testosteron og adrenalin i kroppen at de mister konsentrasjonen. Vi kan ofte se tidlige tegn på om en tispe vil bli en god lederhund. Svinghundene svarer på kommandoene til høyre og venstre, og styrer spannet i riktig retning. Sledehundenes oppgave er å jobbe jevnt og trutt, mens firehjulstrekkerne ofte er de sterkeste, som er plassert nærmest sleden.

Alaskan huskyer elsker å slite ute i marka. De føler seg rett og slett bedre av å bruke mye energi i kalde omgivelser. Når temperaturen stiger, synes en alaskan husky at det er vanskelig. Pelsen er så tykk at hundene blir mer avslappet jo flere plussgrader de jobber i.
Alle hundene våre trenes regelmessig, og vi har skjemaer som viser dato, kilometer og innsatsnivå for hver trening og langtur som den enkelte hund gjennomfører. Vi merker fort hvis en hund ikke har fått nok mental og fysisk mosjon, da blir den rastløs og gretten, noe vi ikke ønsker at hundene våre skal være.

Niklas Wikstrand trener hunder før vintersesongen. Foto: Håkon Daae Brensholm

Hundene som velges ut til lengre ekspedisjoner må være spesialtrent for dette. Da økes lengden på treningsturene lang tid i forveien. De kan løpe opp til 40-70 kilometer om dagen på turene våre. For å sette det i perspektiv kan en veltrent løpshund som deltar i de store konkurransene løpe opp mot 200 kilometer om dagen.

Etter mange år som sledehund blir hundenes fysikk dårligere, akkurat som hos oss mennesker. Da går de over i pensjonisttilværelsen, og det betyr som regel at de flytter fra hundegården i Bolterdalen. Noen får bli stasjonshund på Isfjord Radio, andre flytter til en utvalgt familie som garanterer at de vil ta godt vare på våre firbeinte venner.
PS: Noen få alaskan huskyer trives ikke med å være i flokk eller å jobbe som sledehunder. Da finner vi et godt alternativ for hundene, og de flytter fra Bolterdalen i ung alder.

Slik bor hundene i hundegården
Hundegården er delt inn i to hovedområder, der hannhundene samles i ett område og tispene i et annet. Dette er for å redusere stress hos hannhundene når tispene har løpetid. I tillegg gir det oss kontroll over hvilke hunder vi ønsker å parre og avle på.
Det finnes egne, inngjerdede områder for valper og deres mødre, samt for hunder som trenger avstand fra de andre hundene i tilfelle for eksempel sykdom eller skader. I de inngjerdede områdene har hundene mulighet til å bevege seg mer fritt, utforske og leke med andre hunder.

Hver hund har sitt eget hus, som er plassert på fire ben litt over bakken. Hundene er bundet til hundehuset, men har en radius på ca. to meter å bevege seg innenfor. Hvert hus er plassert med en avstand som gjør at hundene ikke går inn i hverandres hjemmeområde, og som gir hundene mulighet til å trekke seg tilbake for litt alenetid hvis det skulle være nødvendig.

I hundehusene har hundene treull som beskytter dem mot kulden. Noen hunder tømmer huset for treull fordi de foretrekker å sove uten, eller fordi de foretrekker å sove ute med treull. Det er særlig hannhundene som tømmer huset for treull. På hundehusene er det festet reinsdyrhorn som hundene tygger på for lek og tannhelse (reduserer tannstein). Noen hunder tygger på flere horn i måneden, mens andre knapt rører sine.

Mat og fôring
En gjennomsnittlig alaskan husky trenger 5000-8000 kcal per dag ved normal aktivitet. Ved lengre turer økes kaloribehovet til mer enn 10 000 kalorier. Mengde og type fôr reguleres etter hundens alder og helsetilstand. Hundene får en blanding av tørr- og bløtfôr. Tørrfôret og bløtfôret blandes sammen til en suppe som gir hunden rikelig med næring og væske.
Om sommeren får hundene et lett måltid om morgenen og et større måltid om kvelden. Om vinteren økes mengden av begge måltidene, og i tillegg kan det være behov for et morgenmåltid og snacks hvis hundene er ute på lengre ekspedisjoner.

Tillit og trygghet! To viktige parametere som Niklas alltid tar opp i sitt arbeid med hundene.

Sunt dyrehold
Trygghet skaper ro, som igjen skaper tillit!
Alle hundene i hundegården vår skal ha det best mulig, både mentalt og fysisk. Vi skal snakke om hundenes rettigheter og ta vare på dem. Det er en selvfølge at hundene skal ha det rent rundt seg, og minst to ganger om dagen fjerner vi avføring og rengjør treull.

Vi fôrer i henhold til hver enkelt hunds størrelse, alder og aktivitetsnivå, og hundene har regelmessig tilgang til friskt vann (noen ganger blir vannskålen en leke som kastes rundt).
Hundene trenes jevnlig, og aktiviseres gjennom sledeturer med gjester eller av hundeførerne. I tillegg er noen av hundene heldige og får bli med oss på tur.

Vi sjekker hundene våre daglig for eventuelle skader eller sykdom. Vi ber også gjestene om å se etter unormal oppførsel når vi er på ekspedisjon. Er det noen som halter eller virker slurvete? Si ifra!
Sledehunder i Arktis kan fort bli skadet. De kan skli på isen, tråkke over, og noen ganger ender selv de beste venner opp i en slåsskamp. Gjerne utløst av en tispe med løpetid. Ved mer alvorlige skader eller sykdom blir hundene behandlet av en veterinær i Longyearbyen.
Det viktigste av alt: Masse kjærlighet, tid, omtanke og trygghet!!!

Hundene våre elsker å komme på besøk i kennelen, og de konkurrerer om oppmerksomhet og kos. Noen hopper og danser i båndet i håp om at du skal nærme deg dem, mens andre er mer beskjedne og foretrekker at du nærmer deg forsiktig.

Seler og sleder
Hver hund får en sele som er tilpasset hundens størrelse og kroppsbygning. Derfor har vi mange forskjellige seler. Selene må sitte godt og gi en jevn belastning på kroppen når hundene trekker. Store hannhunder som trekker nærmest sleden, har ofte en sele med en innsatt “pinne” bak hunden. Det senker trekkpunktet for hunden, og gjør det mer behagelig å trekke.
Hundene er koblet til linesettet på to punkter. Det fremste er festet til hundens halsbånd, mens det bakerste er festet til selen. Dette er trekkpunktet, mens det fremste punktet holder hunden samlet i flokken.

Hundene er festet til sleden på to punkter.

Sleden består av sledehjul, brems, oppbevaringsplass og plattform for hundeføreren. I oppbevaringsrommet kan passasjerer eller bagasje lastes på (i noen tilfeller hviler en sledehund i oppbevaringsrommet hvis den er skadet eller sliten).
Hundeføreren bruker bremsen til å regulere hastigheten på hundene. Spesielt i nedoverbakker kan det gå fort, og da må man bremse slik at hunden får tid til å bevege beina. I oppoverbakker eller mye snø må hundeføreren ofte hjelpe hundene med sleden.

Niklas velger sele etter hundens størrelse, og før turen settes spannene sammen etter en nøye vurdering av hundenes posisjon.

Morsomt faktum: Hunder er som oss, avføring utløses ofte av aktivitet. Derfor kan du oppleve at det er mye bæsj i begynnelsen av en tur.

Hvordan reagerer hunder på isbjørner og andre dyr?
Hundene vil reagere ulikt hvis de kommer i kontakt med isbjørn. Noen vil varsle, mens andre vil bli redde og forsøke å stikke av. Hvis hundene er i bånd, kan de få ekstra fart når de lukter for eksempel rein, ryper eller andre hunder.

Niklas Wikstrand
Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Niklas Wikstrand. Han er hundeguide i Basecamp Explorer, og tar blant annet med seg gjester på lengre overnattingsturer med hund og slede.
Niklas begynte med hundekjøring i 2009, og har kjørt lange konkurranseløp i Alaska. Han har selv fem alaskahuskyer, og er utdannet innen fysiologisk behandling av hunder. Et sunt og trygt hundehold er helt essensielt for Niklas, og han bruker sin teoretiske kompetanse i kombinasjon med lang erfaring til å ta vare på våre 80 Alaska huskyer.

Niklas Wikstrand har omfattende kunnskap om hundehold og hundekjøring.

Niklas har tatt ulike kurs i hundens anatomi og akupunktur. Han behandler muskulære overbelastninger med massasje, og følger nøye med på om det har oppstått belastningsskader på grunn av andre plager hos hunden.